På det første ideverkstedet i april samlet vi voksne representanter fra lag og lokale foreninger. Mange gode innspill kom frem, knyttet til målgruppenes behov og bruk av Demo-rommet.
Siden da har vi sett nærmere på hvordan vi kan involvere yngre aldersgrupper i prosessen. Øst for Topdalsfjorden bor det nemlig, sammenlignet med alle andre bydelene i kommunen, høyest andel barn og ungdom opp til 19 år. Samtidig er det noen færre mennesker i aldersgruppen >60 slik at Randesund bydel faktisk har lavest aldersgjennomsnitt i hele Kristiansand.
Hvordan kan Demo Rona bli et relevant sted for barn og ungdom?
For oss i prosjektgruppa er det spesielt interessant å utforske hvordan Demo kan utfylle et behov hos barn og ungdom som verken benytter seg av fritidsklubbene i området eller annen organisert fritidsaktivitet. Kontakten med skolene er helt sentral for å nå barna som ikke er med i idrettsklubber eller kulturskole.
Et første tiltak er å samarbeide med Barnas arkitekturdag i år. Vi har oppfordret elevene på barne- og ungdomsskolene på østsiden til å lage modeller for Demo Rona, nærmere bestemt lokalet på Rona senter som vi snart (kryss fingrene!) kan signere leiekontrakten på. Det er ulike vanskelighetsgrader på oppgavene. De yngste kan gå rett på sak og fylle en skoeske med møbler og aktiviteter, mens vi håper at eldre elever tør å lage modell i målestokk, og i tillegg til å prioritere brukernes ønsker og behov, har lyst å tenke funksjonalitet som også fungerer for ansatte.
Fra 19. oktober, når Kvadraturen fylles med aktiviteter knyttet til arkitektur og byutvikling, kan barna finne sine modeller utstilt på hovedbiblioteket og i Rådhuskvartalet. Etter det skal vi bruke barnas ideer aktivt i planleggingsprosessen videre. Fargevalg, materialer, møbler og plassering av gjenstander i rommet kan gi oss mye inspirasjon når vi endelig kommer så langt at vi kan innrede rommet. Kanskje vil barna gjenkjenne elementer fra sine modeller når Demo Rona står klar for åpning?
To create a physical space for children within the library implies that the space is created and formed by those who use and visit it.
Johansson og Hultgren (2018), s. 21
Samarbeidet med plan og bygg-enheten har også ført til at vi har sett nærmere på tidligere innspill fra barn og unge i stedsutviklingsprosessen på østsiden. En første kartlegging av bevegelsesmønstre, med innsamling av informasjon rundt aktivitetsvaner og manglende tilbud, har også gitt oss et tydeligere bilde av hva de unge fyller tiden med. I tillegg kunne vi trekke ut følgende punkter som er aktuelle for oss i videre arbeid med utviklingen av Demo Rona:
- Barn og ungdom ønsker et sted for uorganisert aktivitet, en møteplass hvor man kan være for å møte andre, og velge om en vil delta i aktiviteter eller ikke.
- De savner møteplasser uten religiøs tilknytning.
- Elevene på 9. trinn forteller at de beveger seg over ganske store geografiske områder for å møte andre, mens elever på 7. trinn i stor grad oppholder seg i sine nærområder.
- Et mer tilgjengelig E-sport-tilbud har blitt etterspurt, og generelt et større og mer variert tilbud for fritidsaktiviteter – ikke bare idrett.
- De fleste er veldig positive til beliggenhet av et nytt bydelssenter på Rona.
- Et bibliotek med nye bruksmåter er ønskelig (ordrett! ♥); et sted til å kunne gjøre lekser (viktig med nok stikkontakter og butikk i nærheten), og til å spille kort og lese.
Relevans…
Vi trenger å kjenne målgruppene godt for å kunne tilrettelegge for relevant aktivitet på Demo Rona. Som vi vet er ungdommer gjerne “her og nå”: det de er opptatt av i dag kan være utdatert om seks måneder. Åpningen av Demo Rona skjer ikke før februar 2025, og det kan derfor være for tidlig å gå i dialog med enkelte målgrupper nå.
Etter sommeren skal vi likevel i gang med å involvere elevrådene ved de ti barne- og ungdomsskolene i bydel Randesund. Vi ønsker å bli bedre kjent med elevenes interesser og meninger. Å gi eierskap og vise reell medvirkning i en slik prosess kan forhåpentligvis styrke elevenes engasjement for demokrati, i forlengelse av mer skolerelatert elevrådsarbeid.
I møte med barn og ungdom forventer vi fantasi, store drømmer og lange ønskelister. Det er utrolig viktig å tenke stort, for vi voksne ser jo ofte begrensninger framfor muligheter. Samtidig er vi jo veldig klare over at begrensninger finnes, i form av penger, personale og plass. Å synliggjøre dette overfor barn og ungdom kan kanskje også bidra til utvikling av løsnings- og realitetsorienterte tankeganger?
… ressurser og relasjoner.
Når vi samler inn “data” fra barn og ungdom i bydelen om konkrete aktiviteter og andre måter å fylle lokalene med, er vi derfor nødt til å ha rammene klare. Det betyr også en avgrensning fra f. eks. fritidsklubbene på Hånes, Søm (Randesund) og Tveit, og deres tilbud. I samtaler med fritidsenheten har vi fått høre at behovet for et tilbud etter skoletid er stort. Hvordan kan Demo Rona bli et sted der ungdommer “bare kan være” når det kanskje bare er én voksen person er til stede?
Freedom […] is not the abscence of regulations, but the presence of the right ones.
Evjen og Vold (2018), s. 70
Er det slik at vi skal ha “åpent hus” med mulighet for chill, spill og kanskje matservering på enkelte ettermiddager? Andre har samtidig kanskje behov for stillhet og ro – hva skal til for at rommet blir trygt og trivelig for flere brukergrupper? Er tilstedeværelse av frivillige voksne og en tydelig struktur gjennom gitte tidspunkter og konkrete aktiviteter en løsning?
Å bli sett og hørt, å erfare mestring og at noen stoler på deg, er noe vi alle sammen trenger. For mange er ungdomstida ei tid for usikkerhet, tilbaketrekning og gruppepress. Trygghet og tillit er da spesielt viktig for at ungdommene skal blomstre, tørre å bidra og vise seg fram.
Fritidsklubbene er viktige samlingspunkter der ungdommer kan utforske selvstendighet og kreativitet, oppleve fellesskap og samarbeid. Den regelmessige kontakten med aktivitetsledere er sentral i å skape gode relasjoner til voksne mennesker.
På studieturen i april ble vi imponerte av hvordan de ansatte på Demo Mortensrud har klart å skape et trygt og åpent hus for alle. En god stab, med tre unge miljøarbeidere fra lokalsamfunnet i tillegg til tre bibliotekfaglige ansatte, har vært nødvendig for å lykkes. “Det føles fremdeles litt rart at et parti sjakk eller en prat over en kopp kaffe er min jobb, liksom,” sa miljøarbeideren Zaka til oss den gangen. Men en slik prioritering av ressurser kan tydeligvis gjøre en stor forskjell: ved å se og snakke med, involvere og ta på alvor, bygger vi de gode relasjonene som styrker lokalsamfunnet.
Libraries need to support teens’ developmental needs and asserts that if supported by their communities, teens will support their communities too.
Evjen og Vold (2018), s. 62
Mye er usikkert rundt bemanningen på Demo Rona. Vi har allerede tenkt på et samarbeid med frivillig-enheten, der vi ser for oss at en av deres ansatte kan tilbringe noen timer i uka på Demo Rona. Målet er å knytte personlige bånd med flere innbyggere, rekruttere nye frivillige og fordype det allerede eksisterende samarbeidet med ildsjeler.
I tillegg ser vi på muligheten til å ansette en miljøarbeider, f. eks. et ungt menneske fra området som har lyst å bidra til trivsel og trygghet. Her er vi avhengige av en god dialog og samarbeid med andre kommunale enheter: Demo Rona, som bibliotek og møteplass, er et naturlig sted for forebyggende arbeid som vil gagne hele kommunen.
Har du innspill som vi skal ta med oss videre? Er du mellom 14 og 18 år og har lyst til å få i gang noen aktiviteter DU synes er gøy? Har du noe annet du har lyst å fortelle oss?
Send gjerne en e-post til post.folkebibliotek@kristiansand.kommune.no, så får du svar fra Melina snart!
Områdereguleringen på Strømme er i gang, og det utarbeides planer til framtidige Randesund bydelssenter. Bruk anledningen, bidra med dine synspunkter ved å svare på spørreundersøkelsen som kommunen har sendt ut.
